CSN-styremedlem Andreas Ytterstad skriver i Aftenposten om årsaken til at resultatet fra klimatoppmøtet i Durban fremstilles positivt:

Stoltenberg, Bellona og Erik Martiniussen vil ikke at vi skal miste håpet. De er redde for at hvis vi er for tydelige med sannheten så vil det skape demoralisering. Men det fins et bedre alternativ til COP prosessen enn både statslederne og karbonmarkeder.

Desmond Tutu, James Hansen, verdens mest kjente klimaforsker og Jørgen Randers, leder av det norske lavslippsutvalget, vet hva jeg snakker om: Folkelig mobilisering og opprør mot statsledere og næringsliv på tvers av nasjonsgrensene.

Les hele kronikken på aftenposten.no: I stedet for å vente på den 18. kuruken

Andreas Ytterstad, journalist-forsker og styremedlem i CSN, er idag intervjuet av forskning.no om objektiviteten til norskejournalister i dekningen av klimadebatten:

- Problemet er at norske journalister tenker objektivitet først og fremst som en balanse mellom ulike kilder og å speile ulike interesser i opinionen. Søken etter sannhet som også er en viktig side ved en objektiv journalistikk, ser ikke ut til å dominere i norske redaksjoner.

Les hele intervjuet her: - Balansert journalistikk svekker klimakampen

Styremedlem i CSN Rasmus Benestad svarer på en kronikk av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim, dr.philos Kjell Stordahl, og professor Ole Humlum om årsaken til klimasvingninger:

Jeg mener at de har tatt noen snarveier som har ført dem på gale veier. En ting er at de i sin kronikk kobler sammen to helt ulike kurver, som estimat av Grønlands-temperaturen fra is-kjernedata og globale middeltemperaturer fra et nettverk av termometre (men ikke i den opprinnelige artikkelen).

Les hele innlegget på nyemeninger.no: Noen merkelige beregninger

Forsker og styremedlem Rasmus Benestad drøfter på Dagsavisens nettsted nyemeninger.no om klimaforskere (og andre) må finne seg i at e-poster blir publisert uten samtykke. Han skriver blant annet

Jeg er for åpenhet, men det blir feil når åpenheten er asymmetrisk. Selv om vi ikke har noe å skjule blir slikt ubehagelig. [...] Ofte oppleves slike utleveringer uten samtykke som et maktspill, spesielt når kun den ene siden blir eksponert. Ellers ville de ikke ha funnet sted. Hva skjer på skyggesiden er vanskelig å si. Og hva var egentlig hensikten?

Hele innlegget kan leses her: E-poster til besvær

Concerned Scientists Norway har gleden av å invitere til åpent debattmøte førstkommende mandag, med tema: Kan juristene redde klimaet? Innledning til diskusjon ved professor dr. juris Beate Sjåfjell.

• Dato og tid: Mandag 28. november 2011 kl 16.30-17.30.
• Sted: "Spiserommet" i Domus Academica, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47, Oslo (kart).

Samme kveld, mandag 28. november, kl 18-19, inviterer vi på vegne av WWF, Greenpeace og Besteforeldreaksjonen alle til en markering for å kreve at Statoil går ut av den klimaskadelige utvinningen av tjæresand. Det vil være en rekke korte appeller og det vil bli overrukket et opprop fra en rekke organisasjoner, derunder CSN, til gode krefter i regjeringen for å vise at de har støtte i folket. Aksjonen er på Facebook: https://www.facebook.com/event.php?eid=235783883150923

Spre gjerne denne informasjonen videre - og ta med kollegaer, venner og familie til debattmøte og aksjon!

Vel møtt!

Styreleder professor Beate Sjåfjell og hennes finske kollega professor Jukka Mähönen har gitt innspill til et "green paper" fra EU om corporate governance. Innspillene til denne konsultasjonsrunde ble offentliggjort på den ellevte European Corporate Governance Conference i Warsawa, hvor Beate Sjåfjell deltok i et av panelene og presenterte forskningsprosjektet "Sustainable Companies".

Beate Sjåfjell argumenterte med at vi ikke bare står over for en finanskrise nå, men en "convergence of crises" hvor klimakrisen og utfordringene når det gjelder naturmangfold ikke lenger kan ignoreres. "Business as usual", sporet som mange forsøker å få haltende økonomier tilbake inn på, er en sikker vei mot en svært usikker fremtid. Vi bør i stedet benytte anledningen til å tenke på nytt gjennom hvordan vi regulerer selskaper og markeder, og forsøke å identifisere de riktige tiltakene for å komme oss inn i en bærekraftig utvikling.

Norge har i over hundre år vært en storeksportør av energi. I dag står de gamle energisektorene ved et vendepunkt. Oljeproduksjonen synker, og deler av den kraftkrevende industrien flytter ut. Klimautfordringene stiller både petroleumssektoren og kraftproduksjonen overfor nye utfordringer og muligheter. Det finnes store naturressurser som kan utnyttes til å produsere mer kraft i Norge, men de tas i liten grad i bruk.

• Hvordan kan norsk innovasjon bidra i overgangen til en framtid uten fossilt brensel?
• Hva må til for at vår store energirikdom kan bli omskapt til kraftproduksjon?
• Hva er mulighetene for at vi fortsatt skal ha et dynamisk næringsliv knyttet til elektrisitetsproduksjon?

Dette er spørsmålene som stilles i den ferske boken "Energirikdommens paradokser", redigert av Olav Wicken, Jens Hanson og CSN-medlem Sjur Kasa. Boka, som har undertittelen "Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling", inneholder bidrag fra flere ledende internasjonale eksperter på feltet i samarbeid med yngre norske forskere.

For mer informasjon og bestilling av boka, se Universitetsforlagets nettsider: Energirikdommens paradokser.

I samarbeid med Universitetet i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til en åpen konferanse 9.-10. november i Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, der hun stiller det grunnleggende spørsmålet: Kan vi stole på vitenskap?

Blant bidragsyterne er Dr. Ben Goldacre, forfatter og skribent av spalten Bad Science i The Guardian, og professor Naomi Oreskes, University of California San Diego, forfatter av Merchants of Doubt.

- Vitenskap er ikke demokrati, sier forskningsminister Tora Aasland. - Vitenskap er vår mest systematisk anti-autoritære virksomhet, samtidig som den på et tidspunkt gjør krav på autoritet når faglig enighet er oppnådd. Dette spennet representerer en betydelig utfordring, og denne utfordringen ønsker regjeringen å sette på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

Se hele programmet her: Kan vi stole på vitenskap - detaljert program.

Påmelding skjer via dette skjemaet. Konferansen vil også bli strømmet på Kunnskapsdepartementets side på regjeringen.no og kan følges på nettet.

Forrige søndags episode av NRKs populærvitenskaplige program om tall og matematikk - Siffer - handlet om klima og vær. Fra egenomtalen:

Hvorfor vet vi så mye om framtidas klima når vi ikke klarer å melde været om to uker? Kan vi noen gang bli kvitt sommerfugleffekten? Hva har hunder med statistikk å gjøre?

Programleder Jo Røislien fikk assistanse av klimaforsker og CSN-medlem Cecilie Mauritzen til å forklare hvordan klimamodeller fungerer.

Episoden går i reprise på NRK1 i dag, torsdag 3. november kl. 23.50, og på lørdag 5. november 2011 kl. 13.40.

Dessuten kan episoden sees på NRK Nett-TV (kun i Norge, og bare frem til 29. november): Siffer, episode 8. (Klippet med Mauritzen starter omtrent 13 minutter ut i programmet.)

Hvordan bør klimaforskning formidles, og hva bør med slik virksomhet være? Som tidligere meldt skrev forsker og styremedlem i CSN Rasmus Benestad nylig en kronikk om emnet.

Debattredaktør Marit K. Slotnæs i Morgenbladet kommenterer kronikken i ukens utgave:

Rasmus Benestad, forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem av Concerned scientists Norway, [skrev] følgende i et debattinnlegg her i avisen: «Folk flest bør også forstå hva klimaproblemet virkelig dreier seg om. For å få dette til, trenger vi en god kunnskaps- og informasjonsflyt. (…) Jeg opplever at klimaforskerne har stått alene i forsøket på å fremme fornuftig og rasjonell kunnskap om klima, både i Norge og i utlandet.»

Men er det kunnskap og informasjon som mangler i klimadebatten? Er det rimelig å kreve at folk flest skal forstå hva klimaproblemet «virkelig dreier seg om»?

Les resten av Slotnæs' kommentar her: Global oppvarming, lokal opplysning.

Torsdag 27. oktober publiserte Dagens Næringsliv en kommentar fra professor og styreleder i CSN Beate Sjåfjell i papirutgaven:

Statoil er i klimasammenheng ikke problemet, slik DN skriver i lederartikkelen 19. oktober. Men Statoil er symptomet på et alvorlig problem: Regjeringens inkonsekvente og kortsiktige klima- og industripolitikk.

Regjeringen later som om den ikke trenger å velge om den skal la Statoil utnytte alle klimaskadelige og miljøødeleggende oljemuligheter eller om den skal sørge for at Statoil handler langsiktig og bærekraftig. Det er feil.

Kommunikasjon av forskningsresultater og kunnskap er en sentral del av forskerrollen. PLAN-prosjektet ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har i dette øyemed tatt i bruk mikrobloggtjenesten Twitter. Foreløpig deltar tre av prosjektetmedlemmene som bidragsytere, blant dem professor og styremedlem i CSN Karen O'Brien.

Les prosjektets publiserte "kvitring" her: KlimatilpasningNorge (@UniOslo_PLAN).

(Kjenner du til andre nettsider, blogger, twitter-kontoer eller nyhetskilder CSN bør anbefale? Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen !)

Som alle forskningsområder, er også klimaforskning preget av usikkerhet. Enkelte ting er likevel bedre kartlagt enn andre. I seneste nummer av magasinet Klima har forskere fra CICERO senter for klimaforskning laget en punktvis oppsummering av forskning som regnes som sikker. Forfatterne bak oversikten er Hans Martin Seip, Steffen Kallbekken, Asuncion Lera St. Clair og Silje Pileberg. Både Seip og St. Clair er CSN-medlemmer.

Blant punktene som trekkes frem, er eksempelvis at

• en del gasser og partikler i atmosfæren påvirker temperaturen og nedbøren,
• globaltemperaturen har steget fra slutten av 1800-tallet, og at
• havnivået vil stige som følge av økt temperatur,

Hele artikkelen kan leses på CICEROs nettsider: Dette vet vi.

Forfattene inviterer også til å diskutere artikkelens innhold på Origo: Klimafakta - dette vet vi.

Ytterligere informasjon av samme sort kan blant annet finnes i "ofte stilte spørsmål"-spalten fra britiske Met Office: Climate change - frequently asked questions.

Som tidligere nevnt her på nettsidene, har norske medier den siste tiden kastet lys over debattkulturen i det offentlige rom på området klimaforskning.

Forsker ved Meteorologisk institutt og styremedlem i CSN, Rasmus Benestad, har i denne anledning forfattet en kronikk, publisert i Morgenbladet, hvor han blant annet skriver:

En reell vitenskapelig debatt skal ikke ha preg av pokerspill, men krever etterrettelighet, åpenhet og etterprøvbarhet. Jeg opplever derimot at klima-antagonistene preges av liten åpenhet, og manglende vilje til å la andre få teste metodene de bruker. [...]

Når klimaforskningen er under angrep, er det uheldig at resten av det akademiske miljøet er så passivt. Forskere bør komme mer på banen og etterlyse belysning av de ulike argumentene, metodene og bevisene. Hvordan kommer enkelte norske professorer frem til at Jupiter, Saturn eller månen skal være årsaken til klimaendringene?

Les hele kronikken her: Betydningen av sann informasjon.

Framkomiteens belønning er en akademisk utmerkelse for polarforskning oppkalt etter Fritjof Nansen. Den kan tildeles norske forskere som gjennom en avhandling eller på annen måte har gitt vesentlige bidrag til utforskning av polarområdene.

Mandag 10. oktober, under feiringen av 150-årsdagen for Nansens fødsel, ble prisen tildelt klimaforsker og CSN-medlem Cecilie Mauritzen. Hun har etter komiteens mening har utmerket seg innenfor fagfeltet oseanografi.

Mer om prisen, tildelingen og komiteens begrunnelse kan leses her: Cecilie Mauritzen får årets Frambelønning.

Concerned Scientists Norway gratulerer!